Jesu liv i Bibelen

Lær hva Bibelen sier om Jesu liv.

Bli med oss for å se på Jesu liv og hva Bibelen sier om Hans liv. Lær hvordan og hvorfor Hans liv betyr noe for deg i ditt liv i dag.

Vi har alle hørt om Gud, og mange har også hørt om Jesus. Men hvem er Jesus? Er Han bare et vanlig menneske som ble en stor profet som gjorde mange gode gjerninger og til og med endret verden gjennom Sin gode lære? Eller er Han noe mer? Er Han «Guds Sønn» slik mange hevder?

«Ingen kan lese evangeliene uten å føle Jesu virkelige nærvær. Hans personlighet pulserer i hvert eneste ord. Ingen myte er fylt med et slikt liv.»
– Albert Einstein

Hva Bibelen sier om Jesus

I denne artikkelen skal vi se litt på hva Bibelen sier om Jesus. Bli med oss på en reise for å oppdage Guds ønske om å bli ett med oss, ved å komme inn i menneskeheten som mennesket Jesus. Deretter kan vi gå videre og se på hvordan Jesus døde på korset som Guds Lam for å kunne tilgi syndene våre og frelse oss. Til sist skal vi se på hvordan Jesus nå kan leve i oss som Ånden, Ånden som gir oss liv.

Jesu fødsel og ungdomstid

For over to tusen år siden, kom Den evige Gud inn i Sin skapning ved å bli unnfanget ved Den hellige Ånd inne i morslivet til en jomfru ved navn Maria. Maria, som bodde i byen Nasaret, var forlovet med en gudfryktig mann som het Josef. Barnet ble født i byen Betlehem i Judea og fikk navnet Jesus. De fikk besøk av noen vismenn som, for å hedre Jesus, hadde med seg gaver – gull, røkelse og myrra. Fra Betlehem dro Jesus og familien Hans til Egypt, før de returnerte til Israel og bosatte seg i byen Nasaret.

Jesus vokste opp, og da Han var tolv år gammel ble Han med foreldrene Sine til tempelet i Jerusalem for å feire den årlige påskehøytiden. Da foreldrene dro hjemover igjen, trodde de at Han var sammen med noen andre i reisefølget deres, men Han var blitt igjen i tempelet. Etter tre dager fant de Ham i tempelet, der Han lyttet til og stilte spørsmål til dem som var rundt Ham. Maria irettesatte Ham og sa at de hadde lett etter Ham, men Jesus sa til henne at Han måtte være opptatt med Sin Fars gjerninger. Jesus ble med Sine foreldre tilbake til Nasaret, der Han vokste i visdom og alder.

Jesu tjeneste

Jesus levde et virkelig menneskeliv på jorden, men Han var også guddommelig og uten synd. Jesu fetter, Døperen Johannes, proklamerte omvendelsens dåp til syndenes tilgivelse, og mange mennesker ble døpt. Da Jesus ble døpt «kom Den Hellige Ånd ned over Ham i legemlig skikkelse som en due, og det lød en røst fra himmelen som sa: Du er Min Sønn, Den Elskede. I Deg har Jeg velbehag» (Lukas 3:22).

Jesus begynte Sin tjeneste da Han var rundt tretti år gammel. I Sin tjeneste i Galilea proklamerte Han et nådens jubelår, og Han underviste, kastet ut demoner, helbredet og forkynte. Han helbredet en spedalsk, en som var lam, en som var døende og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. Han reiste også opp fra de døde den eneste sønnen til en sørgende enke. Jesus utpekte tolv apostler som skulle følge Ham, lære av Ham og gå ut med budskapet Hans til hele verden etter Hans egen oppstandelse. Han lærte alle disiplene Sine å ha den høyeste moralske standard. Han underviste med liknelser, identifiserte Sine virkelige slektninger som dem som «hører Guds Ord og gjør etter det» (Lukas 8:21). Han stilnet også en storm, kastet ut en legion demoner, sendte ut disiplene Sine for å utbre tjenesten Sin. Med fem brød og to fisker mettet Han en folkemengde på fem tusen, og Han forutsa Sin egen død og oppstandelse.

I Jesu tjeneste, fra Galilea til Jerusalem, viste Han hvordan mennesker skulle følge Ham. Han utpekte sytti disipler som skulle utbre tjenesten Hans, og Han skildret Seg Selv som Den gode samaritan med den høyeste moralske standard. Jesus underviste om bønn, årvåkenhet, trofasthet, omvendelse og hvordan vi kan følge Ham. Jesus avslørte også for syndere den frelsende kjærligheten til Den Treenige Gud – Faderen, Sønnen og Ånden – ved å bruke liknelser, slik som en hyrde som leter etter en sau som har gått seg bort, en kvinne som leter etter en mynt hun hadde mistet og en far som tar imot en bortkommen sønn. Jesus forutså og avslørte nok en gang Sin død og oppstandelse.

Jesus kastet ut dem som gjorde tempelet urent med å sette opp salgsboder, og derfor gjorde tempelet til «en handelsbod». Han underviste i tempelet, og bestod alle testene Han ble utsatt for av overprestene, de skriftlærde, folkets eldste, samt ulike sekter, noe som innbefattet fariseerne (som var den strengeste jødiske religiøse sekten), herodianerne (de som holdt med kong Herodes’ regime for å bringe greske og romerske elementer i inn jødisk kultur) og saddukeerne (jødedommens eldgamle modernistiske sekt). Jesus begynte å forberede disiplene på Sin død.

Jesu død

Jesus ble forrådt av én av Sine egne disipler, Judas, som for tjue sølvpenger solgte opplysninger om hvor Jesus var. Jesus ble arrestert av overprestene og høvedsmennene og brakt til huset til ypperstepresten. Jesus fikk bind for øynene, Han ble spottet og slått. Så ble Han ført frem for det øverste jødiske rådet på den tiden, som ble kalt Sanhedrin-rådet. De dømte Ham fordi Han bekreftet for dem at Han var Guds Sønn. Rådet førte Ham så fremfor de romerske herskerne, Pilatus og Herodes, men ingen av dem fant noen skyld hos Ham. Men fordi folkemengden ropte høyt at Han skulle korsfestes, var Pilatus feig og overga Jesus til dem for å bli korsfestet.

På vei til stedet der Han skulle bli korsfestet, tvang de en mann som het Simon til å bære korset bak Jesus. Da de var kommet til stedet som kalles Golgata, ble Jesus korsfestet mellom to forbrytere. Dette skjedde klokken ni om morgenen. Deretter led Han i tre timer under menneskers forfølgelse. Men fra klokken tolv til klokken tre var det helt mørkt i landet, ettersom Gud la hele menneskehetens synder på Jesus og dømte Ham i vårt sted. Jesus døde som Guds Lam for å utgyte Sitt blod slik at menneskene kan bli tilgitt sine synder. En god, rettferdig og rik mann ved navn Josef, ba Pilatus om å få Jesu kropp, som han deretter svøpte i fine linklær. Han la så Jesus i en ny grav, og forseglet graven med en stein. Romerske vakter stod vakt foran graven.

«Jesus er en Gud som vi kan nærme oss uten stolthet, og fremfor Ham kan vi ydmyke oss uten å fortvile.» – Blaise Pascal

Jesu oppstandelse og himmelfart

Noen av de kvinnene som hadde tjent Jesus, besøkte tre dager senere graven Hans. De oppdaget at steinen var rullet til side og at to menn i skinnende klær sto der. De to mennene, som var engler, sa til dem: «Hvorfor søker dere etter Den Levende blant de døde? Han er ikke her, men Han er oppstått! Husk på hvordan Han talte til dere helt fra Han var i Galilea, da Han sa: Menneskesønnen skal bli overgitt i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og på den tredje dag skal Han oppstå igjen» (Lukas 24:5-7). Kvinnene løp og fortalte dette til apostlene, som først ikke trodde på dem. To av apostlene, Peter og Johannes, reiste seg og løp til graven. Der så de linklærne ligge og de undret seg over det som hadde skjedd.

En kort stund etter dette møtte Jesus to disipler som var på vei til Emmaus, omtrent elleve kilometer fra Jerusalem. Han talte med dem, men de kjente Ham ikke igjen før Han brøt brødet med dem. Etter dette ble Han usynlig for dem. De to disiplene dro rett tilbake til Jerusalem for å fortelle de elleve apostlene og de andre som var med dem det som hadde skjedd. Da sto Jesus plutselig midt iblant dem. De ble forskrekket og trodde Han var et spøkelse. Han sa deretter til dem: «Se hendene og føttene Mine, at det er Jeg. Ta på Meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at Jeg har» (Lukas 24:39). De gav Ham også et stykke stekt fisk som Han spiste. I løpet av de neste førti dagene var Jesus alltid til stede sammen med dem. Noen ganger var Han imidlertid usynlig for øynene deres, mens andre ganger kunne de se Ham. Så ga Han apostlene og dem som var med Ham et oppdrag. Bibelen sier: «Han førte dem ut like til Betania, og Han løftet hendene Sine og velsignet dem. Mens Han velsignet dem, skjedde det at Han ble skilt fra dem og løftet opp til himmelen» (Lukas 24:50-51).

Jesus er den livgivende Ånden

Jesus ble i Sin oppstandelse en livgivende Ånd (1. Korinterbrev 15:45). Som livgivende Ånd gir Han liv til oss ved å komme inn i vår menneskeånd, den dypeste delen av vårt indre vesen. Siden Kristus nå er Ånden, kan vi altså motta Guds liv. Dette er hva Guds Ord kaller å bli født på ny. For å kunne motta dette livet, må vi vende oss om til Gud og tro på Herren Jesus Kristus. Du kan gjøre dette ved å be denne enkle bønnen:

«Herre Jesus, jeg tror det som Bibelen sier om Deg! Jeg tror at Du er Guds Sønn som ble et menneske for å leve sammen med meg. Herre Jesus, rens meg for mine synder. Frels meg og kom inn i meg som Ånden. Herre Jesus, jeg elsker Deg!»

Alle bibelvers er hentet fra «Bibelen Guds Ord», utgitt av Hermon Forlag.